MILESTEIN (2017)

Tekst & melodi: Thomas Marthon Engevold / Arrangement: Øystein Knaus Fosshagen

 

Han hadde levd et helt liv uten store seiere

Likevel var han kommet helt hit

Nei, det har ikke vært så mye å feire

gjennom kapitlene av motgang, strev og slit

 

Så han satte seg ned ved bredden på en stein

og ventet tålmodig på morgendagens regn

Men så kom sola,

kom sola, varm og fin

Og han fanget den med begge hender

Helt tilfeldig der hvor sorgen ender     

Hvor han sa for aller første gang

Du er så fin, kom vær litt min

 

Hun hadde levd et helt liv uten å kjenne varmen

fra et hjerte som banker i sin takt

Men blitt ført bak lyset av sjarmen

mang en gang, så nå er hun på vakt

 

Men en dag satte hun seg ned ved bredden på en stein

og ventet tålmodig på morgendagens regn

Men så kom sola,

kom sola, varm og fin

Og hun fanget den med begge hender

Helt tilfeldig der hvor hjertet brenner

Hvor hun sa for aller første gang

Du er så fin, kom vær litt min

                                   

Så hvis du setter deg ned ved bredden på en stein

og venter tålmodig på morgendagens regn

Kommer kanskje sola?

Kommer sola, varm og fin

Da kan du fange den med begge hender

Føle varmen der hvor hjertet brenner

Våkne litt med våren nok en gang

 

Holde deg med begge hender

Vise deg hvor regnbuen ender                 

Og hviske i ditt øre nok en gang

Du er så fin, kom vær litt min

© ℗ Tvilernemusikk/ Thomas & Tvilerne