​
​
MILESTEIN (2017)
Tekst & melodi: Thomas Marthon Engevold / Arrangement: Øystein Knaus Fosshagen
Han hadde levd et helt liv uten store seiere
Likevel var han kommet helt hit
Nei, det har ikke vært så mye å feire
gjennom kapitlene av motgang, strev og slit
Så han satte seg ned ved bredden på en stein
og ventet tålmodig på morgendagens regn
Men så kom sola,
kom sola, varm og fin
Og han fanget den med begge hender
Helt tilfeldig der hvor sorgen ender
Hvor han sa for aller første gang
Du er så fin, kom vær litt min
Hun hadde levd et helt liv uten å kjenne varmen
fra et hjerte som banker i sin takt
Men blitt ført bak lyset av sjarmen
mang en gang, så nå er hun på vakt
Men en dag satte hun seg ned ved bredden på en stein
og ventet tålmodig på morgendagens regn
Men så kom sola,
kom sola, varm og fin
Og hun fanget den med begge hender
Helt tilfeldig der hvor hjertet brenner
Hvor hun sa for aller første gang
Du er så fin, kom vær litt min
Så hvis du setter deg ned ved bredden på en stein
og venter tålmodig på morgendagens regn
Kommer kanskje sola?
Kommer sola, varm og fin
Da kan du fange den med begge hender
Føle varmen der hvor hjertet brenner
Våkne litt med våren nok en gang
Holde deg med begge hender
Vise deg hvor regnbuen ender
Og hviske i ditt øre nok en gang
Du er så fin, kom vær litt min
​
​
​
© â„— Tvilernemusikk/ Thomas & Tvilerne
​
​
​
​