Januar (2017)

Tekst & melodi: Thomas Marthon Engevold / Arrangement: Øystein Knaus Fosshagen

 

Hvite laken og putevar

pakket godt rundt min dødssyke far

Her er alt litt for hvitt og reint

Tiden går så uendelig seint

Et sekund veier flere tonn

Det er så tungt å se deg ligge sånn

og holde din hånd som langsomt blir grå,

i sommerfuglsekunder før du må gå

 

Her natt og dag går i ett

skifter over blikkstille vann

Hva er det siste åndedrag,

annet enn en bølge mot en ukjent strand

Hvor du skal i land

 

En bror i sorgen, brødre i alt

To planeter i bane som sanser alt

En lys og sterk, en mørk og tung

Den ene brått gammel, den andre brått ung

 

Du som gav oss livet, så oss vokse opp

Her står vi lutet over din visnende kropp

Tunge øyne, døende glør

Sirkelen er sluttet, ingenting blir som før

 

Her natt og dag går i ett

Skifter over blikkstille vann

Hva er det siste åndedrag,

annet enn en bølge mot en ukjent strand

Hvor du skal i land

 

Så mye fint jeg skulle sagt og gjort

Så mye tid jeg har kastet bort

Øyeblikk jeg aldri får igjen,

blir så mye større enn himmelen …

I en hage av minner treffes vi hver dag

Hvor sorgen får et mildere drag

for hvert nye steg, og hver dag som går

Her du skulle fylt sytti i år

 

Natt og dag går i ett

Skifter over blikkstille vann

Hva er det siste åndedrag,

annet enn en bølge mot en ukjent strand

Hvor du gikk i land

 

Livet er så forunderlig skjørt

Alt man skulle gjort, men ikke har turt

Du sa en gang: «Du må finne veien sjøl.» – Og at

«Ingenting kommer rekende på en fjøl»

Ville høre stemmen din en siste gang

Din unike tone, menneskets klang

Dette er min vise ved din reises slutt

Ved siden av senga sto en liten gutt

© ℗ Tvilernemusikk/ Thomas & Tvilerne