Thomas & Tvilerne

PROLOG: Hendene (2020)

Tekst & melodi: Thomas Marthon Engevold / Arrangement: Øystein Knaus Fosshagen og Thomas & Tvilerne

Dørhåndtaket er gammelt, og det er laget av messing.

Sterke hender, magre hender, gamle og unge hender,

barkede arbeidsnever, og en sjelden gang iblant

myke velpleiede hender 

I en jevn, seig rytme. 

Utålmodige hender, nervøse hender, 

hender med og uten ringer, hender med nedbitte negler

klamme og skjelvende hender

I en evig, seig rytme.

Alle har de gjennom tiår etter tiår slitt dørhåndtaket helt blankt med sine flyktige berøringer. 

Nå ser det nesten ut som gull dersom man myser, 

og det hender det jo at man gjør ...

Døren er tung og åpnes innover i lokalet. 

Her gjelder andre regler, og det kan noen dager være tyngre å komme seg ut – enn inn.

Illusjonenes rike; barfluenes forjettede land.

Lokalet har en gylden patina fra år med sigarettrøyk, 

og i veggene henger ekkoet av stemmer, latter, sang og gråt.

Gulvet har arr etter tunge arbeidsstøvler,  og smil fra høye dansende heler. 

Innenfor tar ansikter form. Noen møter blikket ditt, andre ser

vekk, eller ned.

Trekker du kjensel på noen kanskje? De aller fleste kjenner noen her inne:

En svane med brukket vinge.

Stygge, og pene andunger

i skjønn forening;

En skute som ikke lenger kan gå. Et par som ror uten årer, 

og en som seiler uten vind, i all slags vær.

Som Keeper’n bruker å si;

Velkommen til Heaven Pub, min venn. 

Kom inn fra byens larm og vrimmel. 

Slå deg ned. Bli en liten stund. Lev en røverhistorie eller to ...