​
​
Balladen om Angelina og Fillefrans (2020)
Tekst & melodi: Thomas Marthon Engevold / Arrangement: Øystein Knaus Fosshagen og Thomas & Tvilerne
​
Heaven pub har åpen mikrofon, er lokalt vanningshull og endestasjon.
For en håndfull bunnløse sjeler med sår som ikke vil gro.

Her sitter latteren og tårene løst. Her slukker rennesteinsoldatene sin tørst.

Her løses verdens problemer hver eneste kveld.

Kjærlighet, politikk og religion, og en «underverdensopinion».

Ved glassets bredder er intet problem, for lite eller stort til å løses.
Her sitter alltid «kong» Fillefrans – den skjønne Angelina – og hoffet hans.

Fillefrans får tiden til å gå, med lånte dikt og halvsanne skrøner.
Men se, Angelina skal entre scenen.
Hun vil synge før det er for seint.
Kassadame og sirene – født i lidenskapens tegn.

Hun synger; «Non, rien de rien. Non, je ne regrette rien... »
Livredd for å gå på scenen, men hun gjør det likevel,
og drikker seg til mot – kveld, etter kveld, etter kveld.

Angelina savner en ridder og en venn. Fillefrans savner litt varme og en klem.
På hver sin side av et slitent bord – på størrelse med et helt univers.
Begge håper at den andre skal si noe først, men Angelina er sjenert og Fillefrans er tørst,

så Amor spenner sin bue forgjeves, kveld etter kveld.

Men en kveld samler Fillefrans nok mot, finner en kulepenn blant
lommerusk og skrot,
og på en serviett med ringer fra et glass, skriver han – «Kjære Angelina»
Men se, Angelina har entret scenen.
Hun må synge før det er for seint. Kassadame og sirene – en liten spurv på redde bein.

Livredd for å gå på scenen, men hun gjør det likevel,

og drikker seg til mot – kveld, etter kveld, etter kveld.
Men Angelina hun kan synge så sjelen går i tusen knas!
Og på første rad sitter en verden, som lengter etter å forføres og betas.

Om så bare for et stjålent sekund.
«Kjære Angelina», deklamerer han rørt, reiser seg høytidelig, og tar seg nok en støyt.
«Du synger så vakkert at sjelen min blør. Du løfter en tviler rett til himmels.»
«Jeg er kanskje ingen ridder på hvit hest. Jobber på et lager, og hverdagene er flest.
Men, jeg vil være din mann, dersom du vil ha meg.»â€¨
Utenfor skramler 19-trikken forbi – så hun hører ikke resten
av ridderens poesi,
men nok til at hun er overbevist om, at han er den hun virkelig
elsker i kveld.
Og Angelina hvisker: «Ridder Fillefrans, min skatt. Vil du, så kan
du få meg i natt.»â€¨Ridder Frans rødmer, og han smiler sjenert, så går de sammen ut i natten.
Og se, Angelina har entret scenen. Hun vil elske før det er for seint.
Kassadame og sirene – født i lidenskapens tegn. Engstelig for å være alene, men hun er det likevel, og drikker seg til ro – kveld, etter kveld, etter kveld.
Men Angelina hun kan elske – så sjelen går i tusen knas! Og på første rad sitter Fillefrans igjen – og vil forføres,
og kanskje bedras.
Om så bare for litt nærhet en natt. Om så bare for litt nærhet en natt
​
© â„— Tvilernemusikk/ Thomas & Tvilerne
​
​
​
​
​